Barnebokfestival og Jennifer Niven!

Det har blitt to osloturer på to uker nå. Først var jeg med på ungdomsbokshow på Barnebokfestivalen. Der leste jeg foran ca 100 niende og tiende klassinger. Siden jeg ikke klarte å bestemme meg for hva jeg skulle lese, fikk ungdommene velge om de ville høre en julete krangel eller en ganske fæl scene fra garderoben på Burger King. Jeg tror kanskje det var Burger King som var den utslagsgivende faktoren her. De valgte i alle fall den siste. Og selv om «Under snøen» er en ganske julete bok, er det ikke mye julefølelse i akkurat denne scenen. Edor blir utsatt for et overgrep i garderoben på jobb. Selv om det kanskje ikke er det mest hyggelige man kan servere på en høytlesning, synes jeg det er viktig å sette fokus på at dette skjer. Det snakkes en del om jenter som blir utsatt for overgrep, men det snakkes ikke så mye om at dette faktisk skjer med gutter også.

 

 <—    Jeg fikk lånt en julegenser for anledningen. 

 

 

 

 

Uka etter var jeg tilbake. Denne gangen skulle jeg bokbades sammen med JENNIFER NIVEN. Dere vet hun som har skrevet «Dager med blå himmel» (All the bright places) og «Fordi du ser meg» (Holding up the universe). Og siden Jennifer, naturlig nok, ikke snakker et ord norsk, var hele arrangementet på engelsk. Jeg grudde meg skikkelig. Det er ikke så ofte jeg snakker engelsk, og jeg er ganske rusten. I tillegg var hadde redaktøren min valgt et stykke som jeg skulle lese med tre sangstrofer inn i mellom teksten. Jeg har ikke sunget på en scene siden en heller traumatisk opplevelse i min tidlige ungdom da jeg spilte Tobias i tårnet, og måtte synge den vær-sangen (dere vet: Når det lakker imot høst, og det blåser ifra øst … osv.) noe som endte med at jeg sluttet i hele teatergruppa rett etterpå. Jeg hadde helgardert meg og var innstillt på at jeg rett og slett kunne hoppe over sangstrofene, på en mer eller mindre elegant måte. Dagen før arrangementet gikk jeg rundt i huset og rydda mens jeg snakka engelsk med meg selv og sang.

Jennifer var innom forlaget og hilste på før bokbadet, og hun var bare herlig! Kjempehyggelig! Dette hjalp absolutt på nervøsiteten. Så da intervjuet skulle starte, var jeg ikke så nervøs lenger. Jeg vet ikke helt om det hadde gått litt over, eller om kroppen rett og slett hadde inntatt en slags unntakstilstand. Det gikk veldig fint, synes jeg. Og jeg sang! Etterpå føltes det kjempebra. JEG TURTE DET! JEG TURTE DET!